Pilegrimshuset lever
Nesten daglig kommer det på denne tiden pilegrimer langs den vestlige delen av Østerdalsleden til det nye Pilegrimshuset ved Lia Gård. Vandrerne kommer fra flere ulike land. Enda flere kommer lokalt og regionalt for å ta stavkirken og pilegrimshuset i øyesyn.
Nytt etter pilegrimshusets åpning på sankthansdagen er at alle disse besøkende blir ønsket velkommen av et frivillig vertskap med kjennskap til Lia, Lia-historien og hva Lia representerer.
“«Mange gir uttrykk for at de opplever Lia som et helligsted å komme til.» ”
Kate og Bjørn Mathiesen gledet seg over å være vertskap på Pilegrimshuset.
– Mellom klokken 07 og 07.30 sto vi opp og begynte å koke kaffe og te og sette frem frokost for de som overnattet, forteller Kate Mathiesen.
Hun var frivillig vertskap på pilegrimshuset den andre uken av juli sammen med sin mann, Bjørn.
– Hver dag var spennende. Noen visste vi ville komme, men de fleste visste vi ikke om. Her kom vandrere fra Tyskland, Frankrike, England, Sverige, Danmark og selvsagt Norge. Vår oppgave var ikke minst å prate med de som kom og lytte til deres historie, kanskje også bistå med å løse noen praktiske behov på veien, sier Bjørn Mathiesen.
Et stort pluss
Pilegrimshuset ble innviet 24. juni og var åpent for pilegrimer allerede uken etter. Kate og Bjørn hadde nytte av erfaringene de som hadde vært vertskap før dem, hadde gjort.
Besøkende kan få kjøpt drikke og nystekt vaffel. Ved behov for måltider ut over dette, kan vertskapet sørge for et måltid som avtales og hentes fra Nylia. At det nå er et betjent senter på Østerdalsleden, er et stort pluss for vandrende pilegrimer.
Om de ønsker kan pilegrimene overnatte i pilegrimshuset eller i en av de to koiene ved Sagbekken noen minutters gange unna. Det tilbys en oppredd seng i pilegrimshuset. I koiene brukes medbrakt sovepose på senger med stretchlaken. Det er toalett og mulighet til å ta en dusj i huset og å tørke tøy.
En berikelse
– Vi hadde to barnebarn på familieretreaten, Et som husfolk og et som gjest. Vi fulgte vekselvis den yngste til morgenbønnen på Nylia etter frokost eller ved aftensang. Slik fikk vi også med oss noe av retreatlivet som våre barnebarn opplevde. Det var en berikelse. Ingeborgs fortsatt kreative formidling av tekster fra Bibelen er like livgivende i dag som det har vært opp gjennom de tre tiår vi har fått lytte til henne, sier Kate.
På pilegrimshuset holdt kafeen åpent for dagsbesøkende hver dag fra 12 til 19.
Det var også berikende å oppleve hvordan pilegrimshuset kunne fungere som et besøksmål for familieretreaten; Saft og kaker ble servert når de kom for å se kunstutstillingen i 2. etasje, med kunst laget av barn, bl.a. i Bangladesh.
Et helligsted
Ekteparet forteller at det var viktig at de hele tiden hadde tid til å lytte, svare på spørsmål og fylle uventede behov som oppsto.
– En dag kom det så mange at vi ikke rakk å spise middag før klokken 21. Mange gir uttrykk for at de opplever Lia som et helligsted å komme til. Pilegrimene tok seg ofte tid til å sitte i stavkirken og meditere.
Som vertsfolk var en av oppgavene å loggføre alle de besøkende og erfaringene de gjorde som vertskap. En viktig oppgave var å ta imot betalinger fra de besøkende og dokumentere betalingen for Stiftelsens regnskap. Opplæring i bruk av kortterminal hørte også med.
Bebodd rasteplass
Ingeborg og Sigmund Bø er med som ledere under familieretreatene på Lia denne sommeren. Derfor var det viktig at andre tar oppgaven med å være vertskap på Pilegrimshuset, slik at pilegrimene og andre kommer til en «bebodd rasteplass». Tjenesten fortsetter, slik at Sigmund og Ingeborg avlastes. En prest fra Island og hans kone avløste Kate og Bjørn. Flere har meldt seg for å være vertskap på Pilegrimshuset gjennom sommeren.
– «Tett ved sida mi går Jesus» var temaet for familieretreaten. Det var en sterk påminnelse som vi fikk ta del i, og som gjelder hvor vi måtte ferdes i livet. Vi dro derfra alle fine beriket og velsignet, forteller Kate Mathiesen.