Møter Gud i naturen

Den mektige naturen i Østerdalen gjør noe med alle som beveger seg her. Et menneske kan kjenne seg liten med høye, duvende grantrær over hodet. Men her er også spill av solstråler, fuglekvitter. Naturen vekker mennesker til undring.

“Stillheten sammen med andre mennesker og med Gud er så mettet av nærvær.”

Mareike Bø

– Jeg møter Gud i naturen. Også i snøstormen! Her kan jeg puste, sier Mareike Bø.

Hun er gift med Ingar Bø. Sammen med Ingeborg og Sigmund Bø har de ansvar for Lia Gård Retreatsenter ved Koppang.

Hun elsker særlig de rolige stundene om morgenen.

– Da har jeg fred. Det kan være helt stille. Jeg kan be for meg selv, dagens gjøremål og andre mennesker. Jeg ber gjerne høyt. Tilbedelse er viktig for meg. Jeg løfter blikket. Gud er der sammen med meg, sier Mareike Bø.

Hun går fast til tidebønnene i Lia kirke. Den disiplinen synes hun er verdifull. Stundene gir ikke de store åpenbaringer. Men i bønnene og sangen er hun sammen med Gud og mennesker samtidig.

Ansvar for mye

Hva gjør du på Lia?

– Jeg har ansvar for familieretreatene sammen med Einar. Vi trekker også inn andre mennesker og tenker også videre og bredere om disse populære retreatene. Her er mye å organisere og planlegge. Vi tilrettelegger blant annet for ulike behov, sier hun.

Hun verdsetter den rammen Sigmund og Ingeborg har lagt for familieretreatene og ser at de fungerer både for liten og stor. Men de krever mange medhjelpere. Mareike liker å jobbe i team. Dele ideer og utvikle noe videre.

– Jeg er ansvarlig for Lia Gårds nettsider. Der liker jeg å bruke gode bilder. For bildene forteller så mye både om stedet og det vi gjør. Her er noe ekte, påpeker Mareike.

Hun overtar nå også en del av ansvaret for regnskapet og er mer på kontoret. Sigmund er en god læremester.

Mareike Bø nyter roen i naturen på Lia.

Barna er viktige

– Samtidig er de tre barna våre viktige for meg. Jeg må slåss litt for å få tid til dem så de skal kjenne trygghet til vekst og utvikling. Det sitter i nakken min at de ikke skal føle at min tjeneste på Lia er viktigere enn dem, sier hun.

Pilegrimsarbeidet opptar henne. Dessuten vil hun gjerne tilrettelegge for at folk fra Koppang kan komme for å se og oppleve Lia Gård. Ingeborg har med årene fått til mye her. Barnehager har vært her på vandring i forbindelse med julen. Koppang Musikklag har hatt øvelse i stavkirken. Skoleklasser har også vært invitert. Stavkirken og kapellene er åpne for at folk kan sette seg ned i stillhet.

– Hva gleder du deg over?

– Det er kjekt at det kommer så mye husfolk igjen. Korona-tiden var krevende. Noen kommer fra Tyskland, andre fra Danmark. Det opptar meg å tilrettelegge for at de skal ha det godt. Jeg er også blitt glad i ignatiansk retreat. Stillheten sammen med andre mennesker og med Gud er så mettet av nærvær. Det er en rar opplevelse, men og noe veldig godt.

For liten tid

– Hva er krevende?

– Det at vi nesten ikke har pauser, tapper for krefter. Jeg gir alt, men får for liten tid til å hente meg inn. Raskt må vi videre. Jeg ønsker meg en annerledes rytme med bedre skille mellom arbeid og fritid, sier Mareike Bø.

Hun spiller både piano, gitar og fløyte. Å bidra musikalsk er en glede for henne.