Alt har sin tid, det er en tid for alt
«Alt har sin tid, det er en tid for alt» kan vi lese i Forkynneren 3:1.
Etter endt retreat og opphold kommer tiden for å forlate Lia. Slik er det for gjester. Slik er det for husfolk. Slik har det vært i over 40 år på Lia. Mange gjester uttrykker at de ikke ønsker å reise, og flere av dem har fått høre Sigmunds lune utsagn; «Du må jo reise, for ellers kan du ikke komme tilbake..»
Når har min tid kommet for å forlate Lia. Den kom tidligere enn jeg hadde sett for meg. Sommeren 2018 flyttet jeg hit etter å ha vært korttidshusfolk en rekke ganger. Det var en stor dag i mitt liv. Barn og svigerbarn hjalp meg å kjøre flyttelass. I mai kommer de tilbake for igjen å hjelpe meg med flyttelass. Da er det blitt flere av dem – jeg har blitt mormor til 2.
Lias «greie» - sier Ingar – er å hjelpe mennesker å bli bedre kjent med Jesus. Jeg har fått mye hjelp, og kjenner på stor takknemlighet for tiden på denne rause rasteplassen. Jeg vil minnes mange velkomster og avskjeder, lange meningsfylte og gledesfylte arbeidsdager. Den livgivende tidebønnsrytmen, husfolkfellesskapet, Mareikes estetikk, Ingeborgs kreativitet og symbolbruk, samtaler om hvordan vi kan gjøre bibeltekster levende, knytte dem til folks hverdagsliv og formidle dem på ulike og kanskje overraskende måter til barn og voksne.
Under tiden på Lia har jeg har hatt god tid til å bli bedre kjent med Jesus, og det er mange gode praksiser jeg tar med meg videre. Jeg har snakket mer med Jesus, og ærligere med Jesus – jeg har snakket med Jesus som med en venn. Relasjonen har blitt nærere og dypere ved hjelp av retreatens dyptgripende rytme og ramme. Med hjelp til å stilne er det lettere å legge merke til Hans kommunikasjon, og kunnskap om ulike bønnespråk gir hjelp til å komme i kontakt med Ham. Jeg har fått kjenne, øse, høre og røre. Jeg har fått drøvtygge og kjent på ettersmaken av erfaringer og valg.
Når man over tid er tett på Lias «greie», blir man ikke bare bedre kjent med Jesus, men også med seg selv. Mine indre lengsler har blitt tydeligere for meg, og jeg fornemmer og erfarer en dypere forståelse av Guds plan for meg og min tjeneste for Han.
Gjennom høsten har Jesus langsomt vist meg en ny vei. En vei som til min store overraskelse bringer meg vekk fra å bo fast her på Lia. Men jeg kommer tilbake! Som korttidshusfolk og som retreatgjest. For Lia er gode på «greia» si og Lia er et godt sted å raste.
Kanskje er det din tid nå – for å være gjest eller husfolk på Lia…
Hilsen, Mona Teresa
