Kall til å arbeide med retreat
Midt i en travel tid skal de ansatte jobbe med å skape ro for andre på Lia Gård. Det byr på utfordringer å gjøre Lia til den oase retreatsenteret er ment å være.
– Som ansatte må vi lære kunsten å være fleksible i møte med det uforutsigbare. Vi trenger å jobbe med å finne ro selv for å gjøre det mindre stressende for andre, sier Karoline Barbøl.
Den klassiske pianisten er blitt en del av lederteamet på Lia. For tiden har hun ansvar for husfolket, skriver arbeidslister og sørger for at de har det hyggelig mens de er på Lia Gård. Hun er med på å lede retreater der musikk står sentralt, bruker litt tid på familieretreater og prøver å rekruttere frivillige.
Karoline Barbøl gleder seg over å sitte ved pianoet.
– Vi har en fast stab med husfolk. Men noen ganger kommer det inn en ekstra for en uke eller en måned. Samtidig har vi mange på retreat noen uker og færre i andre. Å planlegge alt på en god måte, krever noe av oss alle. Kjøkkentjenesten er det husfolket har mest av. Derfor er nærkontakt med kjøkkenet viktig, forteller Karoline.
Trivsel
Å skape trivsel for husfolket, er viktig på Lia. De reiser på hytteturer og finner stadig på hyggelige ting. Onsdag er avsatt tid en dag der husfolket skal ha litt ekstra tid til å pleie fellesskapet. Midt i det travle, vet Karoline at det er viktig å ta vare på de som gjør en innsats her.
Hun er klar over at mye av arbeidet på Lia Gård er nokså usynlig for mange av gjestene som kommer på retreat for en helg eller en uke. Ingen ting går av seg selv.
Selv er Karoline Barbøl oppvokst på Enebakk utenfor Oslo og er yngst i en familie med seks barn. Mange barn bodde i nabolaget og stedet var et trygt sted å vokse opp. Selv gikk hun på bedehuset drevet av Misjonssambandet og opplevde hvor verdifullt koret, ungdomsklubben og det store fellesskapet var. Hun ble etter hver med på leir både som deltaker og leder.
– Jeg lærte mye om sang og musikk på bedehuset og i leirarbeidet. Det kommer godt med på familieleirene her på Lia. Jeg tok musikklinjen på Ski videregående skole, var to år på folkehøgskole i Sverige før jeg begynte på Musikkonservatoriet i Oslo. Jeg hadde meldt meg på en musikk-retreat på Lia. Da Wolfgang Plagge ble syk, satte jeg meg selv ved pianoet, forteller Karoline.
Hun tok en pause fra masterstudiet og ble en del av husfolket på Lia. I 10 år var hun jevnlig tilbake og tok også åndelig veilederutdanning. Fra 2014 var hun syv år menighetspedagog og musiker i Trondheim. I 2021 flyttet hun til Lia.
Vakkert sted
– Hva gleder du deg over på Lia?
– Lia Gård er et sted som gir estetikken rom. Det er vakkert her. Musikken blir prioritert. Jeg kan bruke ulike deler av meg selv. Jeg gleder meg over familien Bø, ikke minst over vennskapet med Mareike. Vi er to jenter som kan ha et søsterfellesskap sammen. Ingar er fin å ha som leder. Ingeborg er god på leken. Hun deler ofte morsomme historier. Jeg verdsetter også omsorgen fra familien, sier Karoline Barbøl.
Hun gleder seg oppriktig over ungdommene som kommer til Lia Gård for å jobbe som husfolk. De tar vare på hverandre og har et spesielt fellesskap. Hun ser hva stedet betyr for dem og andre som kommer hit. Her er noe som berører og setter dype spor. Den enkelte ser både mer av seg selv og mer av Gud.
– Hva er krevende på Lia?
– Vi lever travle liv og skal samtidig gi andre hvile. Her er en spenning i det vi holder på med, men det er krevende på en god måte. I tidebønnene og det regelmessige møter vi Gud. Vi blir mer vare for å bli bearbeidet.
Hviler og får ny kraft
– Hva synes du selv er verdifullt med retreatarbeidet?
– For meg selv er det viktigst å få en større Gud, som jeg kan hvile hos. Jeg opplever meg selv mer åpen og lyttende. Det handler om å gå fra å tjene Gud til en mer nær relasjon. Jeg blir påminnet om at Gud er hos meg og har ansvar for meg. Jeg tror retreat kan snakke inn i livene våre. Ikke minst kan kristne ledere bruke retreat som påfyll der de både hviler og får ny kraft.
– Hva betyr Gud for deg i din hverdag?
– Målet er at han skal bety alt. Han utgjør den store forskjellen. Det vi står i, er hans arbeid, ikke vårt. Retreatarbeidet ville aldri gått uten hans hjelp. Jeg ønsker å være åpen og gi ham spillerom. Jeg begynner dialogen med Gud som det aller første når jeg våkner. Noen ganger er denne stunden med meg ut over dagen. På retreat lever vi i en rytme og en regelmessighet nær Gud, sier Karoline Barbøl.